Sist gang dere hørte fra ambassadør Fleischer var jeg lettere euforisk, hadde nytt mengder med Champagne og befant meg helt korrekt i Cavalese. I etterkant av rapportskrivingen fortsatte den lykkelige hanen (ref et morsomt bilde på internettet av undertegnede) sin fryktløse ferd oppover på skalaen som definerer alkoholinnhold i blodet. Jeg var ustoppelig, og det måtte dessverre gå slik det ofte går; jeg ble et platt, forfjamset og fjollete bilde av den egentlig korrekte, høflige og dannede skiløperen jeg er. Skulle jeg ved noen anledning på det berømte vannhullet «La Stuga» ha skumpet, forulempet med dårlige kommentarer, eller bare danset irriterende utagerende så kommer her en uforbeholden beklagelse. Det er som jeg pleier å si; Jeg er bare en vanlig mann på dekk. Avslutningsvis er det fristende å døpe om Cavalese til «Skandalese», etter den famøse ferden inn i Never Never Land, men jeg får håpe alt er glemt.
I dag derimot har vi blitt vitne til flere ekstraordinære hendelser. Jeg vil under forsøke å gi en liten beskrivelse av hva jeg tenker på, ikke sortert etter viktighet.
a) Eirik Bentzen fikk sin revansj etter den forunderlige erfaringen han opplevde i Marcialonga; i dag lagde Mr Bentzen hakkemat av ambassadør Fleischer. Hans selvsikkerhet var i dag så ubeskjeden at han frembrakte teatrale egenskaper da han passerte meg ved Heggeliseter. For de som gikk opplevde vi de første vannene ved Heggeliseter som noe utfordrende. Sterk motvind og til dels dype stavspor gjorde at moderne stakere måtte frem med god gammeldags diagonalgang – jada, med unntak av Øystein Pettersen. Men, da Bentzen passerte meg gjorde han rett og slett narr av meg ved å sitte i «hockey» og bare skli forbi meg. I min verden gjorde han langrenn til kunst et lite sekund der oppe i Nordmarka. Fornøyelig Eirik!
b) Øystein Pettersen. Viktig informasjon….viktig informasjon; Øystein fikk som seg hør og bør besøk av ambassadør Fleischer på seierspallen. Det første Mr Pettersen uttalte: Takk til Milslukern for en fantastisk slip som gav meg helt ustoppelige ski!! For et kompliment til en sportsforretning på Ullevål. Samtidig må vi bare gratulere Øystein med en innsats som krever et engelsk uttrykk – det er «beyond» fatteevne. Denne trivelige og blide skiløperen fra Groruddalen har på en måte blitt voksen. Borte er kommentarer om kapasitet og sprintere og alt annet tøys, nå har han blitt kongen av de lange løp, og det med kun staking. For en mann, for en kropp og igjen; for en prestasjon! Det ble naturligvis tatt bilde av Øystein og meg, men fotografen leverte så elendig at de dessverre ble bare uskarpe. Min feil som ikke kontrollsjekker fotografen. Kanskje Hege legger det ut uansett, så kan dere selv bruke fantasien og tenke dere hvor stolte vi begge var; én vinner, og én fjollete ambassadørreporter.
c) Været. Helt upolitisk korrekt selvfølgelig, og sikkert veldig fjollete, men jeg begynner på en måte å bli litt glad i den globale oppvarmingen. I dag fikk vi langrennsslitere oppleve mer vær i løpet av et skirenn enn det vi normalt blir utsatt for i løpet av en hel skisesong. Det startet med Sørkedalen på sitt beste; bikkjekaldt. Så går vi kanskje to kilometer, og hva møter vi der? Joda, en vegg av varmluft. Forstå det den som kan? Det slutter ikke der, for ved Heggelidammen kom til og med Nord-Norges Nemesis; Ola og kastet litt glans over oss. Hadde han kommet så sint som han har herjet i nord hadde det blitt farlig kaldt, men fordi han la litt godvilje til sin ugagn, filleristet han oss bare som en diger meteorologisk hårføner. Saklig vær liksom.
d) Holmenkollmarsjen 2015, i regi av Ole Christian Sørland og alle hans støttespillere, har nok en gang levert et fantastisk skirenn. Nydelige skispor, mengder med snille og blide mannskaper på de utallige matstasjonene, glimrende skilting, strålende sol og en dødskul trasé. Med alle disse ingrediensene blir det kjempegøy å gå skirenn. Til de ca 2000 skiløperne som i år ble hjemme – det er bare å bli med igjen til neste år. Holmenkollmarsjen er et «must», og et strålende arrangement med målgang i selveste VM anlegget i Holmenkollen. Det kan nesten ikke bli bedre.
En stor takk også til Roar som serverte masse hyggelige komplimenter akkompagnert med en liten kopp Cola like før mål. Deilig. Når det gjelder Milslukern er det én person til som vi må gratulere, og det er ambassadør Mork. Hans fulle navn er Ole-Christan Mork. Merk dere navnet. Vi har ham som fulltidsutøver på et langløpslag til neste år. På en ufattelig sterk 16 plass er han knappe minuttet bak en erfaren langløper som Kjetil Dammen, og kommer i mål snaue 8 minutter bak landslagsutøveren Didrik Tønseth. Forstå det den som kan. Jo forresten, jeg har fått en liten innføring i hans suksessoppskrift. Den består ikke av suksessterte, men Cottage Cheese. Løp og kjøp! Whatever – store gratulasjonen til Mr Mork som må ha gått et av sine villeste turrenn. Vi gleder oss til fortsettelsen.
Ja, og så litt skryt til de mange jetene som i dag deltok. Dere stopper heller ikke å imponere oss. Med en takt så rask at det naturligvis er helt umulig å kopiere, så går mange av dere styggfort på ski. Jeg har ikke sjans til å holde tritt med disse superspreke jentene, og det til tross for at vi herrer får mye gratis i utforkjøringene. Det er ikke til å legge skjul på at Newton jobber for oss. I dag hilste jeg høflig på en slik rakett. Jeg trodde hun var en Milslukervenninde, men det viste seg å være en av Lyns spydspisser. Drakten ved første øyekast må sies å minne noe om Milslukerns hvite bunad. Uansett, hun ble til stadighet glidd inn i de lette partiene, før hun utrettelig spiste motbakkene som et løve hver gang, og gjorde ambassadøren til en statist. Det er skikkelig «hard core»! Vi håper enda flere jenter stiller til neste år, og for de som ikke er helt modne for den lengste marsjen – bli med på den korte! Den er kjempefin og vil gi dere en super innføring i det å presse seg selv litt, være med på skirenn, men ikke minst; den vil gi dere et kick etterpå! Det er jo derfor vi driver på vinter etter vinter.
Ha en fortsatt fin helg.
Ambassadørhilsen,
Martin Fleischer