For en løype!
Ved ankomst Holmenkollen skianlegg i går kveld ved 1815 tiden, ble vi møtt av den kjente speakerstemmen fra Obik komiteen. Hans lune humor og stadige oppmuntring til at vi skal kose oss og senke skuldrene, samtidig som det er lov å gi alt, bidrar til at arrangement blir litt mindre seriøst. Det er rett og slett en utrolig «lugn» ramme rundt Obiks onsdagsrenn, og det skal alle i arrangementskomiteen ha skryt for. Bare det at vi kan stille oss opp ved start og få gå i en «flight» der det er en ledig plass, bidrar til at mange av deltagerne får et mer avslappet forhold til rennet. Vi bare sklir arrogant inn i start»paddocken», og raser avgårde nesten akkurat når det passer oss. Kult!
At nivået blant Oslos bedriftslangrennsmiljø er høyt, kommer klart til uttrykk på de utrolig sterke vinnertidene. I går viste anlegget seg fra sin aller beste side, og selv vi som startet nesten sist, hadde egentlig optimale forhold under hele rennet. Traséen må jo betraktes som knallhard. Du starter ut med masse tilskuere, forsvinner over en liten bakketopp og setter deg komfortabelt i hockey. Det mange hadde glemt i går var det som møtte oss; en monsterbakke opp til tårnet av Midstubakken. For de fleste er det en bragd å holde takten hele veien opp, og sånn fortsetter løypen. Det går rett og slett opp og ned hele veien. Utrolig morsom trasé som virkelig stiller krav til at barmarkstreningen har blitt gjennomført på en grundig måte.
Et element som også er morsomt ved Obik er at vi konkurrerer på tvers av aldersklassene. Om ikke annet så leser jeg resultatlisten slik. Alle menn og damer i en felles resultatliste. Det er gøy å knive med unguttene, samtidig som det er fascinerende å finne en sprek 70 åring foran deg på resultatlisten. Milslukern sport var representert på det sterkeste i går, og den karakteristiske hvite trikoteen var helt klart blant de mest utbredte lagsbunader på arenaen i går kveld. Jeg ble selv grundig slått av butikkens kajakkmester; Eirik Bentzen. Gleder meg til fortsatte knivinger i de kommende vinterukene-). Jeg påførte meg selv et lite handikap under gårsdagens renn, da jeg ble utsatt for produktsabotasje fra Rottefella. Mistet rett og slett skien, og med over 160 i puls ved uhelltidspunktet var det som en tre en tråd gjennom et nåløyet å få den på igjen – med andre ord har jeg masse å gå på Eirik!
Nei, jeg avslutter rett og slett med å skrive at jeg gleder meg allerede til neste onsdag! God helg til alle i mellomtiden og vel møtt til ny dyst onsdag 21 januar.
Langrennshilsen,
Martin Fleischer