Bølgepadling i Wales – fart og moro !

Nå er det bare en dag igjen til årets tur til Anglesey og Wales i Storbritannia. I snart syv år har vi hatt en årlig tur til Wales for å leke oss i bølgene rundt Anglesey. Årets tur er med kjernegruppa, Erling, Sigurd, Christian og undertegnede. Arne måtte kaste inn håndkle i siste liten pga en nakkeskade.

Hvorfor reise til Wales når det er så mange fine plasser i Oslofjorden og Norge ? Vi er enige i at Norge er verdens vakreste land og har verdens flotteste kyst ! Ulempen er at man fra Oslo kan kjøre i timevis for å lete etter hav som flytter seg raskt, for å ende opp på flatt hav. I Anglesey er det høydeforskjeller på over seks meter mellom høy-og lavvann. Som kjent inntreffer dette to ganger pr døgn. Undervannsnaturen ved Anglesey er slik at når Liverpool bassenget tømmer/fyller seg, så vil det oppstå spennende strømmer, slik som kartet til venstre viser, og teksten under beskriver

Hvis man ikke håndterer disse strømmene riktig, så kan det oppstå situasjoner som er mer spennende enn det man kan ønske seg, i verste fall håndtere. Vi har i disse årene hatt et nært samarbeid med Olly Sanders i Rock and Sea Adventure (http://www.rockandseadventures.co.uk/) Olly er en av Storbritannias ledende veiledere i kajakkpadling på havet, så vel som i Mountaineering. Utenom en fantastisk kunnskap om strømmene rundt Anglesey spesielt og havpadling generelt, så stiller Olly også med det vi trenger av kajakker og annet utstyr.

 

 

Tidligere år har vi forberedt oss i Oslofjorden ved å trene egenredning såvel som kameratredning. I år dro vi forrige helg til Gjesåsen hvor vi trente tre økter i Eidsfoss, dvs ikke en foss men med stryk og vann med bra fart i. Her trente vi på å gå inn og ut av vann med stor fart, samt forskjellige redningsteknikker. En svært nyttig helg som gjorde oss bedre forberedt til årets tur. gjenstår det bare pakking og å gjøre ferdig selvangivelsen før vi drar med Norwegian fra Gardermoen i morgen kveld.

Det blir en liten oppdatering hver kveld fra helgens kajakkpadling, følg med 🙂

Dag 1.

Sent onsdag ankom vi hotellet vårt Anglesey Arms hotel, hvor vi raskt og effektivt fikk våre nøkler.

Torsdag  morgen møtte vi vår guide Olly Sanders til frokost og morgenmøte. Vi er heldige med forholdene, ingen måne og maks forskjell på høy-og lavvann, ca 9 meter. I tillegg var det meldt 9m/s fra nordvest. Når tidevannet kan flytte seg mellom 4 og 6 knop, så er det lurt å planlegge turen på en fornuftig måte. Vi har nå hatt glede av å samarbeide med Olly årlig i snart syv år. Det betyr at vi har stor tillit til han, og han kjenner våre muligheter og begrensninger. Her på Anglesey er det slik at guidende ikke bryr seg det døyt om hva du sier at du har av kompetanse på havet, du må vise fysisk hva du kan. Det er altfor risikabelt å stole på på folk som overdriver egne ferdigheter… Når vi har jobbet så tett sammen i så mange år, så er det heller ikke nødvendig å starte på år null. 

Etter å vurdert forskjellige muligheter, så landet vi på å dra til Puffin Island, som ligger helt sydøst på Anglesey. Dette ville gi oss mulighet til en noe skjermet start, før vi traff tidevannet, som her bare har en hastighet på to knop. I sundet over til øya ble det skikkelig gøy med mange store og spennende bølger og fin surf. Vi padler opp mot vinden, og surfer ut igjen. Dernest fortsatte vi videre mot nordøst av Puffin Island, hvor vi lekte oss på nordsiden og fikk glede av surfer, før den snudde. 

Etter noen fine surf, dro vi sydover, fant litt le for vinden og tok oss litt mat. Her traff vi en gruppe med hollendere, som også tok lunsj på samme stedet. Men, det så ikke ut som om de hadde det like moro som oss ! Det var lite bølgelek der.

Etter lunsj lekte vi i sundet mellom Puffin og Anglesey. Mye moro her, og bølger på nærmere tre meter. Vi gikk opp mot bølgene, og surfet ut. Etter lunsj gikk vind og bølger mot hverandre og det var jo gøy.

Det ble bare tre timer med padling i dag, men dette var padling med høy intensitet, så vi kjente det litt i nakken. 

 I kveld har vi planlagt for en frisk tur i morgen, The Skerries.
.

Dag 2:

Endelig kom Sigurd seg til The Skerries ! The Skerries er et mål som henger høyt her på Anglesey, ifjor var første gang Olly tok oss som gruppe ut på dette berømte fyret.

I går fikk vi hjemmelekse. Det er en av “ulempene” med å ha gjennomført det britiske kurset i kystnavigasjon. Vi måtte selv komme opp med forslag til gjennomføring. Men, det er jo også en selvvalgt øvelse.

Før maten satte vi oss ned med kart, padleguider, værmelding og tidevannstabeller. Tidevannet ble beregnet til å snu 1215, been var meldt 4-3 m/s fra NV. Tidevannsforskjellen var ca ni meter. Det betyr at vannet stiger NØ over fram til 1215 med opptil 6 knop, før det begynner å falle med samme hastighet. Dette gir oss ca en time med rolig vann rundt fyret, og det er rimelig greit å komme inn/ut. Vi bestemte oss for å starte fra Church Bay 1030, gå rett vestover i en snau time, slik at strømmen ville ta oss til The Skerries, og ikke forbi. Mange har bommet på beregning av strøm og egne ferdigheter.

Olly var på plass presis 0900 og godkjente planen vår. Litt forsinket kom vi oss på vannet. I relativt rolig vann padlet vi rett vest, nesten på tvers av målet vårt. Etter en snau time traff vi den kraftige strømmen som dro oss nordover og i riktig retning. Det ble noen fine surf nordover. Vi traff bra i stille mellom stigende og fallende sjø. Første økt ble avsluttet oppe på fyret, hvor vi bivånet et par grupper som var litt sene ut, og måtte strev mer for å komme fram.

Ila lunsjen så vi at tidevannet snudde og begynte å gå sørover.  Vi kom oss på vannet etter en god lunsj og dro litt ØNØ for å skaffe oss overhøyde før vi krysset den sørgående strøm som nå begynte å øke farten. Det er også noen grunner
underveis som gir en del morsomme effekter. Det ble mye urolig sjø og mange fine surf, før vi hadde kommet oss gjennom strømmen og kunne fortsette på mer sørlig kurs mot parkeringsplassen vår. På veien gjennom strømmen fikk vi også glede av å ha trent på redningsteknikker, da en man gikk rundt. Etter en litt for sterk eskimorulle gikk han rundt igjen. Vi padlet tett to og to, så makker var raskt på plass.

Etter å lastet opp båter og skiftet tok vi oss en matbit på en veldig hyggelig kafé der.

Dag 4.

I dag var meldt 9 m/s vind fra syd, hele dagen. Vi valgt å å gå på nordsiden i håp om å være litt mindre utsatt..

Etter et hyggelig planmøte kjørte vi opp til Caemas Bay. Nok en koselig walisisk landsby. Vi padlet ut fra bukta og dro over til noen skjær som heter Middle Mouse.  Vi benyttet oss av tidevannet som forsett hadde fart NØ over, parallelt med land. Vi holdt en kurs nesten 90 grader på målet vårt. Ved hjelp av tidevannet traff vi midt på. Vi surfet videre NØ over. Vinden her er pussig, først hadde vi den midt i mot, så fikk vi den i ryggen. Vi gikk oppunder land og passerte en pussig gruveinngang, ca fem meter over høyvannsmerket. Geologen vår påpekte at her var det en kobberåre som noen for snart 150 år siden hadde funnet verdifull nok til å drive ut.

Etter en kort visitt i gruven, fortsatte vi til en nedlagt tegelsten fabrikk (minst 70 år siden), Port Wren. Artig sted men flotte steinbygninger i langt fremskreden forfall. Vi hadde en hyggelig lunsj, mens vi ventet på at tidevannet skulle snu og gi oss litt fart tilbake til bilen.

Tidevann er en artig sak her borte. Når 9 meter vann skifter retning fire ganger i døgnet, så er det krefter vi ikke helt er vant til hjemme. Her er det lurt å ha en velkjent guide som kjenner alle særegenheten langs kysten. Her er Olly et funn med sine 30 år som guide og vegleder, i tillegg til å være svært hyggelig.

Hvordan oppfører tidevannet seg her ? Det er som å sitte på et teppe som i seks timer går en vei, neste seks timer tilbake igjen, og slik fortsetter det med en snau time forskjell fra dag til dag. Selv om den generelle farten kan være kjent, så vil undervannsformasjoner også innvirke på farten. Dette fikk vi til fulle erfare på returen. Vi hadde vinden i ryggen, og padlet alt vi klarte mot strømmen ved Middle Mouse og kajakken gikk bare bakover. Ganske interessant … Pga grunnene under vann, ble det mange spennende bølger. Vi fikk også i dag en velt som vi raskt fikk tilbake i båten, før vi sterk motvind padlet oss mot bilen. Etter en frisk dag smakte det ekstra godt med en øl på Anglesey Sea Kayak symposium, som vi hadde et lite besøk til.

Dag 5.

I dag ble det området ved Menai brua. Som dere ser av bilde fra guideboka, så er dette et området med vann som beveger seg på en spennende måte, særlig når det er springflo som vi har nå.

Vi trodde det skulle komme mange i stredet i dag, pga symposiumet, men det gjorde det heldigvis ikke. I all hovesak fikk vi lekeplassene for oss selv. Vi gled vestover med stigende vann og lekte oss rundt bropilarer, øyer og staker. Siden vi er heldige med springfloen, så er lekeplassene hele tiden dynamiske og vi flytter oss rundt. Det er litt uvant for en nordmann å padle oppoverbakke på havet, det gjorde vi mange steder. Bak alle hindringene vi lekte oss i stående bølger, så er det som oftest en bakevje det går ann å få pusten igjen i. Det er jo greitt å få noen små pauser i stormen.

Etter snaue to timer og mot slutten av stigende vann gikk vi på land, klissvåte av svette, og tok oss en liten lunsj, mens vi ventet på at tidevannet skulle snu, og vi kunne leke oss nedover. Etter lunsj hadde vi fortsatt mye moro, og flere fikk praktisert sin eskimorulle.

Gode og slitne lastet vi opp kajakkene for å dra tilbake til hotellet og gjøre klar for avslutningsmiddag med Olly og hans kone.

Dag 6.

I går var siste dagen vår på vannet. Nå hadde maks høyvann forskjøvet seg med 4 timer mot høyre, samt at vi måtte være opp av vannet før 1400, dvs før vannet snudde. For å få maksimalt med leketid på vannet, før vi måtte reise mot London/Manchester, valgte vi Rhoscolyn.

Utenfor Rhoscolyn var det mange muligheter til å leke seg i tidevannsstrømmer og mellom store, spisse steiner på stigende vann.

Dette var siste dagen vår, så her var det full gass for å hente ut det siste vi hadde av mentale og fysiske krefter.

Gode og slitne tok vi avskjed etter fem flotte dager med vår framifrå guide og venn, Olly Sanders, før vi reiste videre. Erling og jeg dro til London for møter, mens Sigurd og Christian dro hjem.

Stein

 

Tags: , ,

Stein-Fr

Stein-Fr Kynø er en aktiv havpadler og fikk sin første havkajakk i 1987. Stein og har padlet det meste av Norge, samt på tvers av Alaska med sine mindreårige barn. Stein gikk Norges padleforbund (NPF) sitt første instruktørkurs i 2002 og er en aktiv kursinstruktør i NPF sin våttkortstige. De senere år har han utdannet bortimot 150 elever i året i egen og andres regi. Stein er en høyt etterspurt kursholder.

Leave a comment

ADRESSE

  • Ullevål Stadion
  • Sognsveien 75A
  • 0855 Oslo

ÅPNINGSTIDER

  • Man,tir,ons,fre 10.00-18.00
  • Torsdag 10.00-19.00
  • Lørdag 10.00-16.00

KONTAKT

MILSLUKERN SPORT

  • Vi spesialiserer oss på:
  • Kajakk, Sykkel, Ski og Løp
© Milslukern Sport AS - www.milslukern.no | Telefon: 23 26 44 30 | Sognsveien 75A, 0855, Oslo
Powered by inSight Creations