Her kommer en liten løpsrapport fra Berlin Marathon sist søndag. Fra Team Milslukern`s senioravdeling stilte Vegard Fluge Samuelsen og jeg, samt min gode venn André Myrvold. I tillegg var det over 40.000 andre løpsglade personer som deltok på det som går for å være verdens raskeste og «letteste» maraton.
Når det gjelder de harde tall var resultatene som følger:
- Kenenisa Bekele (M30): 2.03.03 (6 sek fra verdensrekord!)
- Klaus (M40): 2.33.19
- Vegard (M45): 2.49.47
- André (M30): 2.55.04
Det var bortimot helt perfekte forhold for løping i Berlin på søndag morgen, i hvert fall for Kenyanere og Etiopere som er vant til litt høyere temperaturer enn oss nordboere. Men det ble godt og varmt utover dagen, og det var flere som fikk litt utfordringer med væskeinntaket, noe Vegard skriver om litt senere i innlegget.
Det var litt av en opplevelse å stå på startstreken, og stemningen var elektrisk med gira løpere og dundrende musikk. Med god seeding fra to år tilbake hadde jeg gleden av å få stille i linja bak de beste Kenyanerne og Etioperne, noe som nesten var verdt hele turen. Herregud for noen løpsmaskiner! Der er det ikke mye ekstra kjøtt på beina til gutta, og det er helt vilt hvor fort tempoet er fra start.
For min egen del var det store målet å bryte 2.30 grensa, og lenge så det ut til at dette kunne la seg gjøre. Halvveis passerte jeg på 1.14.50, som for øvrig også er personlig rekord på halvmaraton. Da hadde jeg imidlertid presset så hardt at jeg skjønte jeg måtte justere farta ned litt for å klare å komme i mål. Jeg var disiplinert på drikkepostene og fikk i meg nesten 2 glass på hver stasjon, og det tror jeg berget løpet. Etter en liten down fra halvveis og frem til 26-27 km, følte jeg gjennomføringen var bra derfra og inn, selv om hastigheten sank litt. Selv om jeg ikke klarte målet om under 2.30, var jeg fornøyd med å sette ny personlig rekord. Jeg er litt usikker på hva som skal til for å dra av drøye tre minutter på tiden, men ser på bildet i artikkelen fra Kondis i linken under, at jeg i hvert fall må begynne med å slanke av meg noen kilo sammenliknet med de andre norske løperne som kom inn litt før meg: http://www.kondis.no/nesten-verdensrekord-og-mye-god-norsk-loeping-i-berlin.5910932-127694.html):
Etter løpet rakk vi heldigvis å fylle opp lagrene igjen med tysk bayer og mat, og litt artig var det jo å følge med på løperne som fortsatt var i aksjon fra fortauskafeen. Berlin Maraton er for alle typer løpere, også de som benytter hele dagen på turen.
Det var uansett en svært hyggelig opplevelse å være på tur med Vegard og André. Vegard fikk nok en noe tøffere opplevelse enn meg pga. litt slurving med væskeinntaket, noe som kommer svært godt frem i skildringen under:
Vegards opplevelse av løpet og turen:
Norwegians fly til Berlin lørdag morgen var full av forventningsfulle maratonløpere. Løpet går søndag formiddag, og lar seg lett arrangere som konsentrert utflukt med én overnatting.
Når man tilnærmer seg nye aktiviteter innser man at alle idretter har sine nerde-detaljer å ta inn over seg. I løping slipper man å diskutere fluorpulver osv, men det finnes nok av andre temaer. Et tips jeg plukket opp var at folk har med seg medbragt brød til frokost når de løper marathon rundt i verden, for å være sikker på at magen får kjent mat. Jeg trodde jeg tok et poeng fra Klaus der, men jaggu hadde ikke han også plukket opp same trikset, og kom ned til frokosten på hotellet med medbragt brød, og ikke nok med det – også medbragt pålegg. 1-0 til Klaus.
Jeg hadde på forhånd bestemt meg for å legge meg på en fart mot sluttid rundt 2.45. Tiden fra debuten på Nordmarka Skogsmaraton tidligere i sommer (2.55) indikerer at det skal være innen rekkevidde. Men kvelden før følte jeg meg offensiv, og noterte noen passeringstider på armen som tilsvarte 2.40 i sluttid. Idiotisk – jeg burde holdt meg til planen. Og dette var ikke den siste feilen jeg gjorde.
Fantastisk stemming på start. Jeg hadde god seeding, og feltet jublet vilt da alle de store stjernene ble presentert i første linje. Kenenisa Bekele – verdensrekordholder på 5000 og 10000m var en av dem. Føkkings 46000 løpere på start på full maraton. Helt rått. Jeg hadde på meg noe gammelt kastetøy til start, klær man bare vrenger
av seg like før start og hiver. Slik at man kan gå inn i startbåsen 20min før start uten å bli kald. Klærne blir visst samlet inn til gode formål. Men været var så varmt allerede kl 0900 at det bare var å kle av seg å stå i kun shorts og singlet. Full sommer. Det skulle bli en av mine utfordringer.
For de aller aller fleste handler maraton delvis om disiplin. Disiplin til å løpe behersket og kontrollert første halvdel – fordi man får igjen med renter i ørtende potens på slutten hvis åpningen er for hard. Dette hadde jeg lest om, men likevel – da startskuddet gikk la jeg ut som på et turrenn – om å gjøre å komme godt ut, liksom. Jeg løp i sikksakk forbi folk, og regnet med at første km gikk ganske seint. Ble overasket over å se at første km-merke ble passert på 3.33. Det er ganske fort. Egentlig alt for fort for meg på maraton – det visste jeg jo. Slo av litt på farten, men også neste km gikk fort, ca 3.40. Ble gira. Lå og trillet avgårde i godt tempo med gode folk rundt meg. Passerte 5km på 18,25 og 10km på 37,14. Betydelig fortere enn jeg hadde tenkt. Men det gikk lett og fint.
Jeg nøt stemningen. Helt rått. Det var live-band hele veien. Når musikken fra ett band ble borte bak oss dukket et nytt band opp lenger fremme. Jazz, rock, klassisk, samba, hip-hop, pan-fløyte-indianere. En stor kulturmønstring. Kanonartig.
Den høye farten gjorde at jeg også tok meg lite tid på drikkepostene. Er vant til å løpe lange turer uten å ta med drikke, og fokuserte ikke særlig på den biten. Heiv innpå en slurk uten å senke farten. Det skulle jeg angre på. Jeg passerte halvmaraton på 1.19.14. Fortsatt fin flyt. Men jeg burde skjønt at det egentlig var litt for fort. 1-2min senere passering her, og jeg ville ligget trygt inne i komfortsonen og hatt krefter til å fullføre i samme fart.
Opp mot 30km begynte det så smått å røyne på. Men fortsatt holdt jeg god fart, og lå stadig an til ca 2.40 i sluttid. Begynte å bli litt bekymret, men regnet med å fight meg i mål med noenlunde samme fart, selv om det ville bli tøft.
Ved ca 30km var det et band som spilte en småsur, men inderlig variant av «Jumping Jack Flash». Jeg prøvde å ta med meg den positive energien. Det gikk brukbart et par km til, så begynte det for alvor å røyne på. Jeg gikk på en klassisk maratonsmell.
Fra 34 til 40km var kilometerne utrolig lange. Det ble et sant helvete. En periode var jeg så totalt ute å kjøre at jeg knapt visste hvor jeg var. Lukket øynene innimellom for å prøve å klarne hodet. Kroppen skrek etter hvile, men jeg fortsatte å løpe som best jeg kunne. Det gikk seinere og seinere, og med den utviklingen lå jeg an til å havne godt over 2.50. Kanskje selv 3t ville bli et problem tenkte jeg i de mørkeste stundene. Men så innså jeg (dessverre alt for seint) at jeg var fryktelig dehydrert. Jeg helte innpå 3-4 krus vann, og det hjalp faktisk bittelitt, slik at de 2 siste km gikk akkurat fort nok til at jeg vaklet i mål like under 2.50 (2.49.47). Men satan som det kostet! Etter målpassering måtte jeg lene meg mot et gjerde fordi jeg var i ferd med å svime av. Helt føkkings ferdig. Har aldri opplevd makan.
Jeg begynte å stavre meg tilbake mot hotellet. Men heldigvis innså jeg at det ble for tøft, og praiet en sykkeltaxi. Lå baki der med strake bein, og huggende kramper hver gang vi kjørte over en dump. Drakk masse vann, og i løpet av den 10-15 minutter lange turen begynte jeg å komme litt til hektene.
Jeg fikk virkelig smake på den klassiske maratonsmellen. Det sies at det er den siste mila som skiller maraton fra andre løp, og det utsagnet forstår jeg nå. I Nordmarka Skogsmaraton startet jeg uten store ambisjoner og åpnet behersket og rolig, og fullførte i samme fart – hadde en god og positiv opplevelse. I Berlin gikk jeg på en typisk nybegynnersmell – lot meg rive med og åpnet litt for fort. Jeg er gira på å løpe asfaltmaraton igjen, men da i en kontrollert og planlagt fart de første 2-3 milene.
Maratonhilsen fra Vegard og Klaus