Etter min mening kan vi putte folk som trener inn i 2 kategorier: De som trener hele tiden og de som jojo-trener. Ole-Christian, min samboer, tilhører den første kategorien. Jeg tilhører helt klart den siste. Forskjellen er markant: Fordi Ole-Christian holder det gående, jevnt og trutt, hele året igjennom, enten det er på ski eller sykkel, med løpesko eller oppi en kajakk, i stekende sol eller meterdyp snø, så slipper han noe veldig vanskelig: Han slipper «å komme igang».
Å komme igang er som kjent noe av det vanskeligste du gjør på treningsfronten. Dørstokkmila er for meg noe helt annet, det er en beskrivelse av å ha trøbbel med å trene akkurat den dagen, kanskje fordi det regner eller fordi du fortsatt er støl etter forrige økt. Å komme igang er å starte helt på nytt. Og er du som meg, altså en jojo-trener, så må vi starte på nytt mange ganger i løpet av et år. Jeg er enhver PT’s verste mareritt. For jeg gir alt, viser vilje, progresjon og interesse, helt til jeg plutselig forsvinner. Poff! Borte.
Årsakene er mange, men som oftest er ferie den verste fienden. Denne sommeren er intet unntak. I forkant av sommerferien var jeg så flink! Fra midten av mai til starten av juli løp jeg med jevne mellomrom. Jeg satte personlige rekorder i all mass! Jeg løp det forteste jeg noen gang har gjort rundt runden min og jeg løp den lengste turen jeg noen gang har løpt. 9,5 km. Det er så sykt langt det!!! Burde vært god motivasjon for å fortsette, ikke sant? I kofferten min pakket jeg tights og joggesko. Ambisjonene var tilstede, men senket til feriemodus: For jeg måtte da klare noen turer i løpet av 3 uker? Tanken var god. Det er den alltid. Ca 500 timer i horisontal stilling ble det i stedet. Solseng, vanlig seng, lenestol og sofa. Unnskyld meg, nå glemmer jeg faktisk at jeg og mamma gikk 2 turer. 498 timer da. Og så var ferien oppbrukt, det sto september og oktober på kalenderen og frykten for hvor ille første tur ville bli, steg for hver dag.
Hvis du tilhører Ole-Christian sin kategori, så er det omtrent nå du undrer deg over hvorfor jeg noen gang stopper opp, hvis det er så himla grusomt å komme igang igjen. «Hvorfor ikke bare holde det gående?» Jeg sier som Mark Darcy sa til Bridget Jones: «I won’t dignify that question with an answer».
I stedet har jeg forsøkt å komme på noen triks for å komme igang igjen. Hva som iblant kan fungere for meg selv:
- Skap «aha-øyeblikk»
Jeg snakker ikke om å høre på «Take on me», men disse øyeblikkene som dukker opp iblant, de øyeblikkene hvor du innser at HERREGUD, NÅ MÅ NOE GJØRES! Vanligvis blir de kastet på meg, som en kald dusj. Jeg kler på meg en bukse jeg trodde passet. Jeg blir tagget i et bilde. Jeg prøver å rekke en buss jeg er sent ute til. En gang knakk jeg en seng. Dersom du har lyst til å få lyst til å trene, kan disse øyeblikkene skapes. Utsett deg selv for dem. Ta trappen opp til jobb, i stedet for heisen. Kjenn lungene brenne og lårene svi. Jeg jobber i 5. etg, og innser omtrent i 2. etg at jeg kommer til å dø ung dersom noe ikke gjøres. Prøv å holde følge med ungen din en halvtime. Ta på deg en kjole du følte deg fin i sist du brukte den. Sjokker deg selv, rett og slett.
2. Hør på trenings-spillelisten din.
Den musikken jeg trener til hører jeg sjeldent på ellers, så jeg forbinder sangene kun med trening. Du har sikkert hvertfall en sånn sang du også. En som alltid får deg til å gi litt ekstra. Sett den på! Tenk på hvor flink du var sist du hørte den. Kanskje gir den et lite kick i riktig retning. Jeg liker å sette på min spilleliste på vei hjem fra jobb. Da hender det at jeg klarer å plante en tanke om at jeg kanskje idag skal komme meg ut i skogen, i stedet for å se gamle Netflix-filmer.
3. Ta på treningstøy.
Så fort du tenker «kanskje jeg skal prøve meg en tur på trening idag», så LØP til garderobeskapet og kle på deg treningstøy. Så fort du kan! Tanken er flyktig, så å handle raskt er helt avgjørende. Min personlige statistikk viser at jeg langt lettere kommer igang så fort jeg fysisk er påkledd. Det mest prekære er skoene. Står du i gangen med skoene på, så skal det faktisk litt til for å ombestemme seg.
4. Gjør en avtale før ferien.
Dette trikset er av den forebyggende arten, for at det ikke skal gå like lang tid neste gang du skal komme igang. Du har garantert en venn som også syns dette er vanskelig. Før neste ferie starter, så gjør en avtale om at dere etter ferien skal møtes for å trene. Svøm eller løp eller gjør yoga eller hva dere vil, det viktige er at avtalen er nedskrevet i kalenderen i forkant.
5. Kjøp nytt treningstøy.
Nye friske farger, en tights som gir litt ekstra løft, klær kan faktisk motivere til bevegelse. For hvor kjipt er det ikke å la nye klær ligge ubrukt i skuffen? De må jo vises frem! Ta deg en tur til Milsluker’n og se hva høsten byr på. Jeg fant dette kule settet fra Salomon:
Jakke: Salomon Bonatti wp jkt kr 1599,- Jeg har str XL.
Bukse: Salomon Intensity Long Tight kr 640,- (nettpris!) Jeg har str L.
Trøye: Salomon Trail Runner kr 849,- Jeg har str L.
Jeg kom igang i går. Plutselig, før jeg rakk å tenke skikkelig etter, satt jeg i bilen på parkeringsplassen til lysløypa. Etter noen minutter med gruing, trykket jeg start på pulsklokka og tok prøvende noen løpesteg. Det gikk bra. Bedre enn forventet, og det var enda godt, for i mine verste fantasier ble jeg fraktet ut av løypa med blålys. Nå gjelder det bare å holde det igang, helt til neste gang, hvor jeg må komme igang helt på nytt igjen.
Lykke til!
/Ida.