Etter 2 år med skadeproblemer var det endelig tid for et aldri så lite comeback i triathlon. Challenge Roth Triathlon, som på mange måter har blitt «min» konkurranse.
Et fantastisk arrangement i Tyskland hvor jeg deltok første gang i 1996 og som jeg har deltatt i de fleste år deretter. Nå var det gått 3 år siden sist jeg var her så gleden var stor over å endelig være på plass igjen. Ambisjon om god tid og resultat var fraværende denne gang. Mitt eneste fokus var å fullføre og prøve å nyte gleden av å kunne delta.
Som følge av små og store skader de siste 2 år har treningsmengden vært kraftig redusert i forhold til det normale. Men det er rart med hvordan man blir skjerpet når konkurransen nærmer seg. De siste ukene før løpet fungerte kroppen bra og helt automatisk fikk jeg allikevel tro på et godt løp.
Men som nevnt var treningsgrunnlaget spinkelt så jeg var spent på om jeg kunne «stå» distansen. Jeg la en plan om å starte rolig og defensivt og aldri «pushe» grensene. Jeg så dét som min eneste mulighet for å tåle et så langt løp og jeg håpet å kunne se en sluttid på 10 timer og noe. Om det hadde blitt høyt på 10tallet spilte ingen rolle så lenge det var under 11.
Dagen startet i tussmørket på vei til start, men sola kom etterhvert og det ble en strålende dag. Sol fra skyfri himmel, ikke for mye vind og 25-26 grader. Alt i alt fine forhold.
Den siste timen før start er noe av det kuleste med dette sirkuset. En fantastisk spenning i lufta med alle deltakere som gjør seg klar til en lang og hard dag.
Kl 06:45 går starten for min del. Det er første pulje for age-groupere. Kun de profesjonelle starter foran oss. Jeg svømmer som planlagt jevnt og rolig og synes jeg får grei flyt. Noe jeg fikk bekreftet da jeg så klokka på vei opp av vannet. 1:13 er nesten den samme tiden jeg ofte har brukt her tidligere. Positivt overrasket så langt.
Ble litt «gira» i starten på syklinga så den første timen gikk litt i overkant hardt i forhold til min plan, men fikk etterhvert justert meg inn på en ganske ok marsjfart. Hadde god kontroll hele veien og følte meg fortsatt bra da sykkeletappen gikk mot slutten. Hadde et skjema til 5:15 , men fryktet opp mot 5:30 på sykkel, så når klokka viste 5:06 etter endt sykling ble jeg igjen positivt overrasket. Løpebeina kjentes slett ikke så værst ut og jeg fant fort en ganske fin rytme. Holdt det gående slik i 22 km. Da kjente jeg for første gang for dagen at jeg var ganske sliten. Km- tiden gikk litt opp og jeg måtte virkelig jobbe litt med meg selv, men ved passering 32 km så jeg på klokka at det faktisk var mulig å komme i mål under 10 timer om jeg klarte å skru farta litt opp igjen. Plutselig fikk jeg ny motivasjon og klarte å øke farta noen sekunder pr. km. Det holdt akkurat til å komme i mål på 9:59:28. For meg var det over all forventning. Fantastisk godt fornøyd. Og ikke minst overrasket over meg selv at jeg klarte å stå distansen såpass bra. Det holdt til 16.plass i av ca. 400 i klasse M50
Til slutt må jeg takke Milslukern Sport. Jeg er både takknemlig, stolt og ydmyk for at jeg fortsatt får være en del av «laget» deres.
Og ikke minst; en slik «opptur» gir motivasjon til videre trening.
Hilsen Pål Cato Elshaug