Kategorier
Blogg Konkurranse Team Milslukern Triathlon

Ironman 70,3 World Championchip

Har lenge hatt lyst til å gjøre en triathlon i Alpene. Det ser så fantastisk idyllisk ut på reklamebilder fra slike løp.

I år bydde sjansen seg da jeg tidligere i år kvalifiserte meg til Ironman 70,3 World Championchip.

Det vil si halv ironman med 1900 meter svømming, 90 km sykling og 21 km løping. Det hele foregikk i Zell Am See, Østerrike.

Og fantastisk ble det! Maken til flott ramme rundt en triathlon har jeg ikke sett. Varmt og fint vær (kanskje litt i overkant da det kom opp i 32 grader utpå dagen),

Krystallklart vann som holdt ca 22 grader, høye fjell, grønnkledde åser og små koselige alpelandsbyer.

Akkurat det jeg ønsket.

Svømming gikk overraskende bra til meg å være. Opp av vannet på rett under 34 min. før det bar gjennom en laaang skiftesone.

Må ha vært 7-800 meter lang, men god plass, ryddig og oversiktlig.

På sykkel kjente jeg med en gang at dette er en bra dag. Kjørte på hardt men kontrollert. Etter 20 raske km startet vi på «bakken» opp til fjellpasset Hochkönig.

13 km motbakke. Første 3 km med 5-7% stigning, så noen litt slakere km før siste «kneika» på 2 km med 14% stigning. Kjørte bra og tok stadig igjen ryttere.

Siste kneika tok jeg faktisk igjen 2 personer som hadde gått av sykkelen og måtte gå til toppen. Så ja, det var bratt.

Over toppen var det selvsagt like bratt ned på andre siden. Flere km med 15%. En kul utforkjøring med fin asfalt og serpentinsvinger. Selv om jeg er pinglete og ikke spesielt god utfor,

kjørte jeg faktisk forbi noen og følte meg naturlig nok helt «rå» utfor, (men det er jeg jo ikke).

Etter den bratteste delen fortsatte det i mange km nedover dalen i lett terreng. Det rullet godt unna her.

Vel nede på «flata» tok jeg igjen en større gruppe, men falt ikke for fristelsen å kjøre billig bak i feltet, men var offensiv og kjørte mye i front.

Dette også for å unngå 5 min. tidsstraff p.g.a. drafting.  Dommerene var strenge, så mange fikk det.

Avsluttet syklinga bra og kjørte fra gruppa sammen med en annen løper. Kom inn på 2t og 34min noe jeg var godt fornøyd med.

Så gjennom den laaange skiftesonen motsatt vei og ut på løping. Løypa gikk på promenaden langs Zeller See med en innlagt runde gjennom sentrum.

Her var det mye folk og publikum som heiet oss frem og gjorde det til en folkefest.

Jeg la optimistisk i vei i det som normalt er min beste disiplin. Syklinga hadde nok kostet en del for beina var litt «geleaktig» å løpe på.

At det var ca 32 grader gjorde det ikke lettere. Men det var likt for alle. Brukte mye svamper og kaldt vann for å kjøle meg ned.

Fikk aldri helt godfølelsen på løping. Det hele ble mest kjemping for å holde det gående og å komme til mål.

vm ironman 70.3Med fulle tribuner langs oppløpet, kom jeg til slutt i mål.  Tiden ble 4:56 og noen sekunder. Litt lengre tid enn forventet, men det gjaldt vist for de fleste andre også.

Ble nr. 33 i klasse 50-54. Hadde en god dag og synes jeg fikk ut det jeg var god for. Så da er jeg fornøyd med det.

Hadde ikke trent og forberedt meg helt optimalt de siste ukene. Det orket jeg rett og slett ikke etter strabaser tidligere i sommer.

Bestemte meg for å trene greit nok til å kunne være med å fullføre og ha en fin opplevelse. Og det ble det absolutt.

Da var sesongen over for min del. Selv om utøveren varierer i prestasjon er det godt og ha noen i ryggen som ALLTID leverer topp utstyr og service.

Takk til Milsluker`n Sport for nettopp det.
Mvh. Pål Cato

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.